Snakk om å være surrete….

I forrige innlegg skrev jeg om vaffellua fra Pickles som jeg hadde prøvd meg på.

Jeg strikket og strikket og så fornøyd på at mønsteret tredde frem.
Luen ble ferdig og tråden festet.
Problemet var bare at det overhodet ikke fantes noe mønster igjen på luen…..

Skuffet måtte jeg bare innse at jeg burde ha strikket en prøvelapp, at jeg måtte hatt for mange masker til at mønsteret skulle bli synlig…Ja, alskens merkelige muligheter kom jeg fram til.

Det viste seg forøvrig at jeg hadde glemt å vrenge tilbake luen etter at jeg hadde festet tråden.
Hvor surrete er det mulig å bli?? (jeg har verken unger eller ammetåke å skylde på heller 😛 )

Mønsteret kom plutselig fram i all sin prakt – og gleden var igjen stor! Nå var det en ‘ekte’ vaffellue igjen!

4 thoughts on “Snakk om å være surrete….

  1. MarJE

    Måtte drage på smilebandet…ja ja slikt kan skje 🙂
    Har akkurat strikka to slike huer, men har ikkje fått blogga dei enda. Skal bli etterkvart.
    God helg.

     
    Reply
  2. Full av Ull

    Hihi, måtte le litt nå 😉 Sånn der er typisk meg også 😉 Luen ble i alle fall kjempefin! Jeg går også å tenker litt på denne, synes den er veldig kul. Først trodde jeg den var suupervanskelig å strikke, men etter å ha sett instruksjonsvideoen hos Pickles, så ser jeg jo at det egentlig er veldig lett 🙂
    Ha en fin helg 🙂

     
    Reply

Legg igjen en kommentar til Lisbeths verden Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *