Snakk om å være surrete….

I forrige innlegg skrev jeg om vaffellua fra Pickles som jeg hadde prøvd meg på.

Jeg strikket og strikket og så fornøyd på at mønsteret tredde frem.
Luen ble ferdig og tråden festet.
Problemet var bare at det overhodet ikke fantes noe mønster igjen på luen…..

Skuffet måtte jeg bare innse at jeg burde ha strikket en prøvelapp, at jeg måtte hatt for mange masker til at mønsteret skulle bli synlig…Ja, alskens merkelige muligheter kom jeg fram til.

Det viste seg forøvrig at jeg hadde glemt å vrenge tilbake luen etter at jeg hadde festet tråden.
Hvor surrete er det mulig å bli?? (jeg har verken unger eller ammetåke å skylde på heller 😛 )

Mønsteret kom plutselig fram i all sin prakt – og gleden var igjen stor! Nå var det en ‘ekte’ vaffellue igjen!